Starten på kunstig intelligens

Kunstig intelligens sies at kommer fra Alan Turing, det sies at han har beskrevet ideen om kunstig intelligens først. Han kom opp med ideen om at maskiner kan lære i 1947. Han er kjent for at han var arkitekten som bak å knekke tyskerens koder under krigen. Det amerikanske forsvaret bygde et stort apparat som jobbet med kodeteorier, slik at de kunne få innsikt i tyskernes kommunikasjon. Ut av dette kom internett og muligheten for lenker. (Krokan)

Turing er kjent for Turing-test. Denne testen ble sett på som en test som ser om vi har fått til kunstig intelligens. Testen fungerer ved at en person stiller spørsmål til A eller B uten å vite hvem som er hva, og personen (C) klarer ikke å finne ut hvem som er datamaskinen. Klarer ikke personen det, har man bestått denne testen. (Krokan)

 

Hva kan egentlig kunstig intelligens gjøre?

Kunstig intelligens er så mye. Det finnes ulike måter å lære opp datamaskinen. Maskinlæring er en av mange ting. Det handler om at vi kan trene opp datamaskiner til å lære. Ett eksempel er at man skal trene en datamaskin til å se hva det er ett bilde av. Det gjør man ved å bruke ett stort data sett som trener datamaskinen. For å kunne klare å gjøre dette må vi ha store datasett som er tagget, slik at vi vet hva det er.

En annen måte å trene opp datamaskinen til å lære er ved å bruke nevrale nett. Vi skal trene maskinen til å finne ut. Denne metoden krever at vi bruker mange lag. Da etterligner vi måten hjernen jobber på. Vi skal få synapsene i hjernen til å koble seg sammen, slik at vi får ny kunnskap. For at denne kunnskapen skal sitte, så må dette repeteres. Datamaskiner har blitt programmert på samme måte, slik at de skal lære. 

Regresjon er også en del av kunstig intelligens. Dette kan man bruke til å se på hvordan boligprisene vil endre seg. Her kan ta inn ulike data, som prisutvikling, område og mye mer. Statistisk analyse er noe som blir brukt ekstremt mye innenfor kunstig intelligens. Klassifisering er også noe som er mye brukt: Her kan man se bilde av en hund, også kan man se på hvor stor sannsynlighet er det for at akkurat dette er en hund. Clusteranalyse er også en måte å bruke statistikk på. Her leter man etter kunder som er like hverandre. Dette er noe som brukes mye i digital markedsføring, denne analysen krever mye data for å bygge gode algoritmer. Eller så kan man sammenligne ting som er like. for eksempel ved finne ut hvilken type musikk du liker. Da er det mulig å anbefale musikk som er lik den musikken. (Krokan)

Vil kunstig intelligens ta over jobben din?

Vil jobben min bli erstattet med en robot eller andre former for kunstig intelligens? Er det noe vi snakker mye om og frykter så er det nettopp dette. En artikkel fra desember 2017 tror kunstig intelligens i 2020 vil skape flere jobber enn de som blir borte.

Denne artikkelen er rundt 3 år og handler om hva de trodde kom til å skje i 2020. Nå er vi i 2021, men vi kan likevel finne mye interessant i denne artikkelen. Ifølge en rapport fra Gartner, ville kunstig intelligens skape flere jobber enn teknologien gjør overflødig i 2020. Analytikere mente at kunstig intelligens ville skape 2,3 millioner jobber, mens 1,8 millioner jobber ville forsvinne som følge av kunstig intelligens. Det vil si at teknologien ville skape flere jobber ifølge analytikerne. De mener at mange jobber ville få bedre produktivitet og at de jobbene som ligger i mellomsjiktet og på lavere nivå vil forsvinne.

Kunstig intelligens vil være med på å skape hverdagen vår enklere og mer effektiv på arbeidsmarkedet. Kunstig intelligens og menneskelig intelligens utfyller hverandre, og det er nettopp dette som skaper gode løsninger. Det er viktig å fokusere på at kunstig intelligens kan være med på å gjøre dagens arbeidsoppgaver og løsninger til noe bedre, lønnsommere og mer effektivt.

Som arbeidsgiver, leder eller digital markedsfører er det utrolig viktig å henge med på denne utviklingen. Henger du ikke med på hvordan den teknologiske og digitale verden utvikler seg, så vil det på sikt bli vanskelig å drive butikk og andre tjenester. Ved å tillate og akseptere at kunstig intelligens tar over deler av arbeidet våres, vil vi få mere tid til å gjøre det vi faktisk syntes er morsomt og spennende i jobben vår. Tiden vi bruker på de rutinemessige og kjedelige jobbene, kan vi etter hvert bruke på å bli en enda bedre versjon av oss selv, og yte det lille ekstra i jobben. I noen bransjer har allerede ting blitt mere effektivisert, men det er nok bare en start på noe stort.

Så til det store spørsmålet: Vil kunstig intelligens ta over jobben vår? Kunstig intelligens vil ta over mange jobber, men det vil også skape mange nye jobber. Jobber som ikke eksisterer per i dag, og som vi ikke engang vet at det er behov for enda.

I mitt neste innlegg skal jeg drøfte de sosiale konsekvensene av kunstig intelligens.

Kilder

https://www.digi.no/artikler/tror-kunstig-intelligens-i-2020-vil-skape-flere-jobber-enn-de-som-blir-borte/414361