Pandemien kom, og jeg ble tvunget til å tenke nytt

Pandemien kom, og jeg ble tvunget til å tenke nytt

Ny foreleser og nytt emne står for tur. Temaet jeg skal ha den kommende måneden er e-varehandel med Karl Philip. Dette er et tema jeg har sett frem til, og gleder meg til å få kunnskap om. Jeg skal blant annet opprette en nettbutikk med mitt team, jeg tror dette blir ekstremt lærerikt og spennende!

Da jeg begynte på Høyskolen Kristiania i 2019 var jeg forberedt på at jeg kom til å lære mye på studiet som ville være relevant for meg i arbeidslivet. Men, jeg føler jeg også har lært mye av egne erfaringer, utfordringer og problemstillinger på jobben min på Intersport Holmestrand. I dette innlegget skal jeg gå inn på noe spennende jeg har lært utenom skolen de siste 3 årene.

Hvordan det hele begynte

For at det skal være enkelt å henge med på denne historien begynner jeg fra jeg var liten. Jeg har vokst opp med foreldre som har drevet en lokal sportsbutikk i Holmestrand. Det er en liten by, hvor alle kjenner alle. Det er 30 minutter til Drammen eller Tønsberg hvor tilbudet på ulike butikker er mye større enn i Holmestrand. Men likevel tok de sjansen på å starte opp en sportsbutikk.

Jeg var alltid hun som ble levert først og hentet sist i barnehagen, fordi foreldrene mine måtte jobbe i butikken. Var jeg syk så var jeg med i butikken og sov i en pulk eller andre ting på kontoret. For det å eie en lokal sportsbutikk i en liten by er ikke enkelt, det krever mye tid, kunnskap, vilje og pågang.

Da jeg var 13 år begynte jeg smått å jobbe i butikken, jeg husker pappa nevnte at jeg kunne jo begynne å jobbe litt. Jeg jobbet fast 1-2 dager i uken etter skolen, så det ble kun noen få timer i uken, men det var en start. Det gikk mye i å vaske gulv, rydde, gå med søppel og gjøre de kjedelige men nødvendige oppgavene. Men årene gikk og jeg begynte å bli mer engasjert i butikken. Jeg begynte plutselig å bry meg om hvordan butikken så ut og var veldig nysgjerrig på hva pappa sa da han hjalp kunder, og jeg fulgte nøye med.

Foreldrene mine ble skilt når jeg gikk siste året på videregående, og pappa valgte å drive butikken videre alene. Dette var en tid hvor jeg brukte mye tid og energi på lillesøsteren min. Jeg følte et ansvar ovenfor henne og jeg vokste som person mye på dette, selv om det var en tung tid for oss alle.

Jeg skal aldri ta over butikken, sa jeg for 4 år siden..

Noe jeg husker godt er at Tor-Erik (heltid) ofte sa “du skal vel ta over butikken du Emilie?”. Og jeg svarte alltid tydelig nei, jeg hadde nemlig i alle år sagt jeg skulle bli jordmor. Jeg har jo observert hvor mye tid og energi som kreves for å drive en butikk, og kanskje hadde jeg butikken litt oppi halsen?

Så begynte jeg på sykepleien i Oslo, men etter et halvt år fant jeg ut at det ikke var noe for meg. Så jeg bestemte meg for å prøve meg som vikar i en barnehage i Holmestrand, for å se om dette var en utdannelse for meg. Jeg har alltid vært glad i barn. Jeg trivdes som vikar i barnehagen og ble tilbudt 100% vikarstilling der, og det var vel da jeg skjønte at jeg egentlig ikke syntes det var så spennende og utfordrende nok for meg. For jeg valgte da å jobbe 50% i barnehagen og 50% i butikken.

For det var på dette tidspunktet hvor jeg begynte å kjenne at jeg trives så godt å jobbe i sportsbutikk, mye av grunnen til det var nok og fordi jeg fikk flere og flere ansvarsområder i butikken, som jeg syntes var veldig spennende og givende. Jeg tror at pappa la merke til at jeg ble mer interessert i det interne i bedriften og han inkluderte meg derfor mer og mer. Han har aldri pushet meg til å jobbe i butikken hans, men han har vel alltid syntes det er gøy når jeg er nysgjerrig og derfor delt kunnskap med glede.

De siste 3 årene

I løpet av de siste årene har jeg blitt mer og mer inkludert i driften av butikken. Jeg er nå assisterende butikksjef, har stort ansvar for innkjøp og kommunikasjon med leverandører. I tillegg til å hjelpe pappa med det han måtte trenge, alt fra tanker, innspill og meninger. Vi spiller hverandre gode og det siste året har det vært skikkelig gøy å drive butikk sammen med pappa og lillesøstera mi som også begynner å syntes det blir mer og mer spennende! Vi er en skikkelig familiebedrift.

Gresvig konkurs

3. Januar 2020 kom sjokkbeskjeden, Gresvig var konkurs.  Jeg har lenge fulgt med, og var klar over at kjeden har hatt det tøft, men det kom som ett sjokk. Hva skjer nå? Alt var bare ett stort spørsmålstegn. Pappa visste like lite, men han sa alltid “dette fikser vi”. Vi gikk i mange måneder med usikkerhet på hva som ville skje, og det var mange tanker som surret i hodet. Mye dialog fram og tilbake med ulike personer, men alt var så usikkert. For å toppe dette så kom også Covid-19 til Norge.

Pandemien kom

Så kom Covid-19 og selv om det kommer mye negativt med pandemien, vil jeg si at den har bidratt til at jeg har tilegnet meg utrolig mye kunnskap og erfaringer og lærer fortsatt mye på grunn av pandemien. I mars 2020 stoppet hele landet opp, det var nesten ikke ett menneske i byen og det var tydelig at folk var skremt.

Nå lurte ikke bare på hva som kom til å skje videre med Intersport, men nå var det også ett spørsmål om butikken kom til å overleve. 

Når kjeden ble konkurs ble mange kontrakter brutt med kjeden, og varetilgangen ble dårlig. Vi ble nødt til å selge de bæra vi hadde, for det var det eneste vi kunne selge. Ingen i Team-Intersport Holmestrand har noen gang jobbet så hardt for å selge de varene vi hadde i butikk. I løpet av denne perioden måtte jeg begynne å tenke nytt. Vi måtte få fram de varene som egentlig var “gamle”, og få de til å se attraktive ut. Vi måtte virkelig gå i oss selv for å tenke nytt og gjøre det beste ut av situasjonen vi var i.

Sommeren kom og hele Norge skulle feriere i eget land, jeg har aldri solgt så mye friluftsutstyr, fjellsko og turbekledning som det jeg gjorde sommeren 2020. Vi skulle gjerne også solgt mer, men mangelen på varer var fortsatt ett problem.

Sommeren var over og en ny bølge, med høye smittetall. Det ble igjen en stille periode, men ikke like stille som i mars. Det var tydelig at noen var mer skremt enn andre, og vi begynte å tenke kreativt for å få kunder til å handle lokalt. Vi kom derfor fram til at vi skulle tilby hjemleveringer av varer, og mulighet for å bestille tid for å booke hele butikken for deg selv.

Eget bilde

Dette er noe jeg aldri hadde kommet på, hvis ikke det hadde vært for pandemien. Vi måtte begynne å tenke kreativt og annerledes, for å få oppmerksomhet. Et stunt som ble lagt merke til og som kunder satt stor pris på.

Nå måtte også vi stenge dørene

Jeg har lenge gått og ventet på beskjeden om at vi må stenge butikken, 11.mars kom beskjeden. Nå måtte jeg igjen prøve å finne løsninger som fikk kunder til å handle av oss, uten å møte opp fysisk i butikken. Vi har Klikk&Hent, men det er ikke nok. Jeg ser tydelig at nettbutikken til Intersport.no har et forbedringspotensial, det er ikke lett å navigere rundt og finne de produktene man ønsker uten å vite hva de heter.

Vi er en lokal butikk som har andre merkevarer og produkter en det som er i nettbutikken, noe ikke alle kundene er helt klar over. Dette fører til at de eventuelt bestiller produktet de ønsker seg fra en annen nettbutikk som tilbyr produktet. Derfor så vi at det var nødvendig å fremme disse produktene ekstra godt på våre sosiale plattformer.

Jeg valgte derfor å finne på ulike kreative løsninger for å vise kundene at vi er på jobb og strekker oss langt for å hjelpe de med det de måtte trenge. Vi benytter også denne tiden på å gjøre butikken attraktiv og fresh til vi får lov til å åpne igjen! Slik at kundene kan bli inspirert til å kjøpe klær de syntes er fine, og ikke kun det de vet de trenger.

Noen av løsningene vi har kommet med nå som butikken er stengt er:

  • Vi tilbyr salg av varer via Facetime
  • Hjemlevering av varer
  • Service på ski og sykkel (her ønsket vi å få frem at vi er fortsatt på jobb og at ting går som normalt, selv om dørene er stengt)
  • Deler hyppig bilder av varer på sosiale medier
  • Klikk&hent konkurranse
  • Live-shopping 

 

Tar denne kunnskapen og erfaringen med meg videre

Alt dette hadde jeg ikke måtte kaste meg ut i om det ikke var for Gresvig-konkurs eller Covid-19, jeg har fått øynene opp for hvor mange muligheter det er. Og jeg vet at jeg har fått mye ny kunnskap og erfaringer som jeg vil ta med meg videre i livet.

-Emilie

Kilder:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *